Y-DNA

Y-kromosomet arves omtrent uforandret fra far til sønn. Dette følger dermed den direkte farslinje bakover, agnatisk linje, gjennom fedrene bakover.

En Y-DNA test kan brukes på to måter:

Slektsforskning:
– finne treff blant menn som har nesten identisk Y-DNA (STR-markører) og som man dermed vil ha en felles ane med i direkte farslinje. Dette kan brukes til å teste flere menn med samme agnatiske stamfar, og kontrollere at slektsforskningen stemmer. Ved å teste flere menn med direkte farslinje fra samme stamfar får man verifisert slektsforskningen.

Antropologisk:
– vise hvilken Y-haplogruppe man tilhører, der I1, R1a og R1b som er de tre vanligste i Norge. Gjennom SNP-testing kan man finne undergruppe (subclade) av haplogruppen.

Hva skal man teste? Testtyper for Y-DNA

Det fins mange forskjellige Y-kromosomtester, og hovedforskjellen er hva, hvordan og hvor mye de tester. Se forskjell på STR og SNP lenger ned på siden. Våre generelle råd om valg av test.

Kort fortalt:

det kreves normalt minst 37 STR-markører for å finne treff med andre, som er relevante for slektsgransking
Verifisere slektsforskningen går ut på å teste minst to menn med samme stamfar for å sjekke at papirkildene er korrekte, at de har identisk (eller tilnærmet identisk) resultat
forskjellige haplogrupper gir svært forskjellige resultater og antall treff
for å definere undergruppe av haplogruppen må man også kjøpe FamilyFinder som gir grovanslag av haplogruppe, eller den store Big Y for det mest omfattende resultatet. Se FTDNA for oppdaterte priser og ev. salg.

Y-DNA er en kilde i slektsforskningen

Ideelt bør alle nålevende Y-DNA-linjer i landet testes for å bli dokumentert.

Resultatlister for Y-testene ligger tilgjengelig for norske slektsforskere på Norgesprosjektet DNAs lister, med opplysninger om eldste kjente ane i den direkte farslinje som er testet. (Navn og data for hvem den nålevende som er testet står ikke noe sted.)

Liste over Y-tester i Norgesprosjektet

Resultatlisten kan ansees som en slektshistorisk kilde. Kvaliteten på kilden øker når vi har verifisert en linje gjennom flere tester.

STR og SNP

Det er to måter å analysere Y-DNA på: STR-markører (repetisjoner) og SNP (enkle basepar). Se figuren hvor forskjellen er vist skjematisk, fra Jobling 2011:

I Norgesprosjektet/FTDNA begynner man som oftest med STR-test (Y37 eller flere), som egner seg til “fisking” for å sammenligne med andre Y-tester og spore menn i samme stamfar-linje.

SNP testes enten gjennom FamilyFinder-test eller den komplette BigY for å finne plassering i Y-treet. Med BigY vil man også kunne sammenligne med andre Y-tester for å finne menn i samme stamfar-linje.

Den maksimale Y-testen er BigY med analyse av over 10 millioner basepar (SNPs) og Y111 med 111 STR-markører inkludert.

STR-markører

(Short Tandem Repeat)

For å sammenligne med andre menn og farslinjer må man vanligvis teste STR-markører (repetisjoner, mikrosatelitt, alleler). Slike STR-tester brukes altså for å finne andre menn i samme agnatiske linje. De aller første testene som kom på markedet rundt år 2000 testet bare ti STR-markører. Nå er det vanligere å teste minst 37, siden man må ha treff på minst dette nivået for med en viss sannsynlighet å kunne finne felles aner. Mer sikkert er Y67, siden man som oftest må ha minst 60 av 67 markører felles for å ha felles farslinje innen 1600-tallet, noen ganger mer. Y67 analyserer altså 67 STR-markører, eller alleler.

Y12 (må bestilles via Norgesprosjektets admins) kan brukes til kontroll av allerede testet linje
Y 37 kan anvendes i slektsforskning
Y111 for å grave dypere i treff som kan virke nært og innen genealogisk tid/skriftlige kilder

De forskjellige STR-markørene muterer med veldig forskjellig hastighet, og når man ser på likheter og forskjeller må dette tas i betraktning. Det fins en liste over gjennomsnittlig mutasjonsrate på engelsk wikipedia.

Treff og resultater for STR-markører

Det er to tilnærminger til en Y-DNA-test (STR-markører), der poenget er å sammenligne seg med andre testere. Det ene er å ta en test, og så se om det tilfeldigvis dukker opp treff, som å kaste snøret ut og fiske etter match. Den andre er systematisk testing som kontroll av slektsforskningen: Man sporer opp andre direkte mannlige etterkommere i samme farslinje, så langt unna en selv som mulig, og tester for å se om Y-DNAet stemmer.

Treff funnet gjennom “fiske-metoden” ligger ofte svært langt tilbake og umulige å føre fram til genealogisk tid. Den mest nyttige bruken av Y-DNA og mtDNA-testing for slekt er gjennom slike verifiseringstester hvor vi tester flere linjer bak til samme kjente stammor/stamfar, for å kontrollere at slektsforskningen vår stemmer eller for å teste en teori.

Treff på en Y12, dvs at en annen person har identisk 12 STR-markører med deg, betyr:

felles ane kan være flere tusen år tilbake
man har etablert at man har samme stamfar – for ca 90 % er dette en av de tre vanligste “klaner” som fins i Norge

Treff på 37 markører:

man har felles ane, kanskje innen genealogisk tid/skriftlige kilder
felles ane kan fremdeles være flere hundre år tilbake

Treff på 111 markører:

man har felles ane innenfor tidsrom som gir god sjanse for å spore via skriftlige kilder
felles ane kan være alt fra nylig til noen hundre år tilbake

Kontrolltest for verifikasjon av slektsgranskingen gir mer interessante resultater enn “fisking” etter tilfeldige treff med menn som allerede fins i databasen.

SNPs – basepar

(Single Nucleotide Polymorphism)

Man kan teste SNPs som definerer haplogruppe og undergrupper (subclade). Dette handler om “deep ancestry”, altså opphav i antropologisk perspektiv. Samtidig er det en hjelp for slekts-testing, siden man må være i samme undergruppe for å ha samme farslinje (innen ca 1000 år). Det oppdages hundrevis av nye SNPs hvert år, så man bør være med i de relevante haplogruppe-prosjekter for å få informasjon om nyheter og hvilke som kan være relevante å teste.

Enkelt-SNPs kan bestilles separat fra FTDNA som påbygning til en vanlig Y-test (STR), spør prosjektadmnistratorer for ditt aktuelle Y-haplogruppeprosjekt hvilke som er aktuelle. Pris er $39 pr stk, og er mest lønnsomt når man vet hvilke som kan være aktuelle. Logg inn på din FTDNA-konto og se etter alle tilgjengelige SNPs under “Advanced Tests” (ikke SNP-treet som bare har utvalgte SNPs).
Big Y tester ca 10 millioner SNPs og kan oppdage helt nye, så denne testen er den mest banebrytende hos FTDNA. Her bidrar man til videre forståelse og definisjon av flere undergrupper for egen haplogruppe. Denne testen krever en del arbeid med tolkning av resultater, og kan også brukes som sammenligning med andre menn som har BigY!
SNP-pakker: (utgått) FTDNA tilbød tidligere en del SNP-pakker beregnet på spesielle haplogrupper og undergrupper – hør med haplogruppeprosjektet for din gruppe før du bestiller
Geno 2.0-testen (utgått) hos Genographic testet hundrevis av SNPs og definerer hvilken undergruppe av haplogruppen man tilhører. Resultater kunne tidligere overføres FTDNA.
Full Genomes Y-chromosome tester hele Y-kromosomet, sjekk nettsider for mer informasjon. Testen har ingenting å gjøre med FTDNA og krever eksperthjelp for å tolke resultatene.
23andMe tester kun et utvalg SNPs i sine Y-kromosom-analyser, så man får vite haplogruppe og kanskje en undergruppe, men begrenset til de som er med i “pakke-testen”.

Hvem av mine treff på Y-DNA bør jeg kontakte?

For Y-DNA er antall treff på lavere nivå (Y37, Y12) ofte forbundet med haplogruppe. På Y67 er det noen som ikke får treff i det hele tatt (ennå), mens andre har 20-30.

Y67 med 5 og mindre i avvik (genetic distance), mer dersom samme geografiske område
Y37 og lavere om den andre ikke har testet mer, og det er samme steder, navn, andre logiske sammenhenger